Hvor er ansvarsfølelsen?

Nå har jeg endelig blitt ferdig med en stressende uke med masse masing og klaging, frustrerte stunder og fortvilelse. Det høres kanskje litt vel drastisk ut, men når jeg prøver så godt jeg kan å være med på å planlegge høstfest og alle tror at jeg skal orden alt, vite alt og organisere det meste. Værtfall underholdninga og praktisk gjennomføring av selve kvelden, da blir det for mye for meg asssa.
Jeg klarer ikke å gjøre noe for andre når jeg bare får dritt tilbake og alle er frustrerte over at det ikke går som planlagt, jo da klager og kjefter vi på lederen, selvom de personene som klager, godt kunne hjulpet til så det ble lettere for alle andre.
Unnskyld, men jeg blir lei meg når folk sier at det jeg gjør ikke er godt nok, værtfall når jeg prøver å få ting til å fungere. I tillegg til at jeg skal få gjort ferdig min egen oppgave og stille ut mitt eget. Så skal jeg måtte gå rundt og hjelpe alle, følge med på klokka og se på underholdninga og.. for meg føltes det ut som alt, men selvfølgelig hadde det ikke gått uten de anrde som hjalp til. Døm var veldig flinke og alt det der, men hvis noe ikke går helt etter tidsplanen må man gjøre det beste ut av det, ikke gå rundt å kjefte på meg.
Selve kvelden føler jeg gikk veldig bra, bortsett fra all masinga. Jeg ble til og med ganske fornøyd med min takketale til Tove og Marita. Etter det måtte jeg dele ut blomster til alle i styret og klubbrådgiverne og de på kjøkkenet, og da var det ikke noen blomst igjen til meg... men Tove tok en av de andres blomster og ga den til meg :P Assa.. ja, jeg følte at jeg tok noen andres gave, men jeg er veldig glad for at jeg fikk noe, for jeg synes jeg har fortjent det. Jeg synes littebitt synd på meg selv, men det går fint.. nå er det bare to måneder til med mas og kjefting, så er jeg ferdig med værvet som leder :D!!! Det skal bli skikkelig digg ass! Off.. jaja, men jeg mener det, for jeg orker ikke mer av det styret og de menneskene på en stund. Unnskyld hvis noen blir fornærma, men det er ikke vondt ment. . .