Vemodig, men godt.

Ja, nå er det slutt, jeg har klart å komme i mål med vårens store prosjekt. Det har tatt på både fysisk og psykisk. For det er nemlig en utfordring å få åtte fjortizzer til å lukke munnen og ikke si noe, samtidig. Men de klarte det, veldig bra faktisk :)

Til og med jeg klart meg ganske bra, tror jeg.

For en gangs skyld var jeg fornøyd med det jeg skulle ha på meg! Jeg hadde på en tyrkus-hvit-burgunder/brun-medlittsølvstriperi rutete kjole ( det høres veeldig rart ut, og det er kjempevanskelig å beskrive den, så du får heller se den på, eller på et bilde eller no :D ) en hvit blonde bolero og hvite sandal-pensko som må knytes oppover leggene. Hm.. hvor mange brr seg egentlig?

Det er litt trist at jeg ikke skal se, de slitsomme "barna", som har blitt store noe mer, ikke på den måten værtfall. For neste år er det nye mennesker og nye utfordringer, som jeg kommer tl å slite med. For håpentligvis får jeg hjelp av Silje da :) Så jeg ikke blir helt alene, som i år. . .

Jeg fikk roser i dag, som takk for innsatsen (skal få litt penger og ^^ jippi!!!) De er veldig fiine, oransje-røde, veldig koselig, fikk nesten tårer i øynene jeg. Først satt jeg, veldig stolt, og så på jentene framføre med all den humor og alvor som skulle til for å få det skikkelig bra. Så kom sangen ;D og så, veldig overraskende, måtte jeg opp på scena igjen, og ta imot blomster og verdens nydeligste kort :)
Jeg er glad jeg ble med på det, selvom det ahr vært utroolig slitsomt og vanskelig, men jeg har lært mue av meg selv og fått nye erfaringer, så det er bra. Det har kommet mest bodt ut av det.. det er jeg sikker på.

NÅ har, uoffisielt, sommeren startet, for jeg har fått myggestikk, og ikke få heller, for når jeg får myggestikk får jeg mange på en gang! Jeg har sånn typ 15 stikk ellerno.
Det klør masse!!! Litt vondt gjør det og. Menmen.. sånn er det når myggen liker en.