Savn

Jeg tror jeg har fått et for stort hjerte. Jeg har nemlig et tomrom som ikke ordentlig blir fyllt opp. Det er alltid der, det tomrommet, lurer og sier det er noe som kunne vært bedre, at det er noe som mangler. Samme hvor bra noe er, kan det alltid forbedres.

Det er slitsomt å føle at ingenting strekker til og at savnet, tomrommet, alltid er der og at det er umulig å fylle det. Går det an å bytte? Så jeg får et som passer i størrelse, så jeg slipper å føle et så stor savn? Er det greit, jeg har ikke kvitering, men det må jo gå, gjør det ikke?

Da hadde jeg sluppet all denne uvissheten og lengselen etter tilfredshet. Da hadde jeg kanskje vært ordentlig lykkelig. Går det å gå tilbake i tid? Før alt begynte å gå ille? Så jeg kunne få oppleve en dag, bare én, uten bekymringer og urolige tanker.

Please?