Savn

Jeg tror jeg har fått et for stort hjerte. Jeg har nemlig et tomrom som ikke ordentlig blir fyllt opp. Det er alltid der, det tomrommet, lurer og sier det er noe som kunne vært bedre, at det er noe som mangler. Samme hvor bra noe er, kan det alltid forbedres.

Det er slitsomt å føle at ingenting strekker til og at savnet, tomrommet, alltid er der og at det er umulig å fylle det. Går det an å bytte? Så jeg får et som passer i størrelse, så jeg slipper å føle et så stor savn? Er det greit, jeg har ikke kvitering, men det må jo gå, gjør det ikke?

Da hadde jeg sluppet all denne uvissheten og lengselen etter tilfredshet. Da hadde jeg kanskje vært ordentlig lykkelig. Går det å gå tilbake i tid? Før alt begynte å gå ille? Så jeg kunne få oppleve en dag, bare én, uten bekymringer og urolige tanker.

Please?

Kan jeg, eller ikke?

Er det lov å være sint? Jeg har lurt litt på det se.. Det er noe andre mener jeg kan være sint for, men jeg vet ikke helt.

Det har jo gått ille ut over meg og jeg må jobbe skikkelig for å bli ferdig, er det rettferdig at det blir sånn. Alt bare kastet på meg, uten forvarsel? Jeg er nok ltt irritert, uten at jeg vet om det.

Liker ikke at ting skjer bak min rygg, når jeg er en del av det.. jaja.. Jeg får gjøre det jeg kan, og så får det være bra nok.

*fortvila*

Jeg vil ikke vente mer nå!?

Nå burde ikke jeg være stressa mer, for jeg er nemlig FERDIG med tentamenene mine :D !! Det er utrolig deilig å vite :)

De siste dagene har det vært utrolig fint vær her. Og det har egentlig vært litt irriterende, for jeg har sotte inne og prøvd å forberede meg til tentamenene. Såå.. selvom det har vært veldig fint og jeg har gledet meg til vår og sommer utroolig lenge, så var det veldig irriterende. Men det var bra de endelig kom. Det er bare det at tidspunktet ikke har vært så bra, hvis du skjønner?

Jeg har tatt en test som sier at jeg er et sommermenneske, og det tror jeg er riktig, for jeg elsker sommeren, masse!

Ting jeg liker med sommeren er . . .

• Sol
• Varme
• Masse fri
• Bursdag
• IS!!
• Henge med venner
  på stranda :D
• Glade mennesker
• Nye muligheter
• JORDBÆR ^^
• Ferieturer
• Grille
• Sitte ute på kvelden/nattan,
  uten å fryse
• ligge å sole seg
  (selvom jeg aldri blir brun)
• BADE!
  
  

Åååå ^^ jeg gleder meg til sommerferien!

Hjelp!?

Nå kunne jeg ha skrevet verdens lengste innlegg, for det har skjedd så mye og det hadde tatt en evighet å skrive ned alt sammen.. så det kommer jeg ikke til å gjøre. Jeg har vært på tur, flydd alene, besøkt utrolig snille mennesker og hatt det egentlig kjempebra :) Nå er det tentamner og jeg er stressa så.. So long!

Wiihoo, nå er det tid for tentamen!!

Jeg skal til Stavanger i hælja, og det jeg skal gjøre der. . . ehm det vet jeg ikke helt. Det jeg vet, er at jeg skal være på en hytte med mennesker jeg tror jeg har hilst på før, i hvert fall de fleste av menneskene. Vis skal diskutere oss fram til videre drift av NBUF og hva vi skal gjøre det neste året. Vis skal og bli bedre kjent med hverandre, vi er tross alt medlemmer av det samme styret, så vi burde kjenne hverandre litt bedre enn vi gjør nå. Det jeg egentlig sier er at jeg bør bli bedre kjent med de som er i styret. For jeg har en liten følelse av at jeg er den eneste som ikke kjenner de andre fra før, at jeg er den nye jenta, som begynner i klassen rett før jul og som egentlig ingen har så lyst til å bli kjent med, for ho er "Den nye".
I tillegg til det skal jeg komme meg dit heelt selv. og det betyr å ta tog helt alene, det i seg selv er jo ikke så farlig, men det at jeg, ja, du leser riktig, at JEG, skal klare å bytte tog alene, det er jeg litt spent på om jeg klarer. Ikke nok med det, jeg skal surre meg fram til riktig gate, så jeg kommer meg på riktig fly, helt mutters alene.
jeg synes det er litt skummelt jeg, men det kan jo ikke være så vanskelig, og jeg har jo gjort det før, så det skal ikke være noe problem. MEN tenk om jeg blir ranet, slått ned eller at flyet styrter da? Det kan jo skje!? Noe jeg i hvert fall ikke håper på er at toget skal være forsinket, for jeg har bare 55 minutter fra toget stopper til flyet skal lette. Så det bør helst ikke være noen forsinkelser. . .

Menmen, nå er jeg trøtt og skal ha norsktentamen i marra, så, sov godt og drøm om noe fint :)

. . .

Hvorfor skal alt være så komplisert? Hver gang man skal gjøre noe må man enten få tillatelse eller godkjennelse fra noen andre, høyere opp i systemet enn deg selv. Det er litt kjedelig, for da er det jo ingen som kommer til å gjøre noe spontant og grensesprengende morsomt.

Jeg har lyst til å være en av de som gjør noe sånn, bare drite i alt og alle og gjøre det jeg vil. Uten at noen står å sier imot meg. Hva er sannsynligheten for det? At jeg, lille usynlige meg kommer til å gjøre noe såå oppmerksomhetsgivende. . .
Jeg tror nok ikke jeg kommer til å gjøre noe sånn, men det hadde vært utrolig gøy da :) Lille meg gjøre noe stort og farlig.

Hva kommer det av at vi mennesker, spesielt meg, søker etter en form for mening og annerkjennelse med selve livet, hvorfor vi er satt på denne jord? Hva kommer det av? Er det ikke nok at vi er den sterkeste art, som har klart å brøyte seg igjennom, og står på toppen av pallen og roper " VI KLARTE DET! " til alle som er igjen av overvunnede skapninger.

Jeg tror jeg er i det filosoferende hjørnet i dag, jeg vet ikke helt hvorfor jeg er det akkurat i dag. For i dag burde jeg være mer bekymret for norsktentamen i morgen enn verdensfred og hvordan det har seg at vi lever på kloden. Menmen. . . sånn er det bare.

Underbevist tilhørighet

Jeg har en venn, en veldig god venn faktisk, ho er er av de to beste jeg har. Ho har det nydeligste smilet du kan tenke deg og ler BARE når ho mener det. Det er så søtt, for da vet man alltid hvordan ho har det, hva ho mener og hva ho føler, jeg tror i hvertfall at jeg gjør det.
Ho er til utrolig hjelp for meg, når jeg ikke har det helt greit. Ho forstår, tror jeg. Vi har litt felles bakgrunn og jeg tror vi er ganske like, samtidig som vi er så utrolig forskjellige. Vi forstår hverandre uten at noen av oss trenger å si noe.

Jeg vet at ting kan være vanskelig vennen, men jeg kommer alltid til å være her for deg! Jeg kommer til å stå klar til å gi deg en klem. Samme hvor ille du måtte synes det er, så tror jeg at du egentlig synes det er litt godt allikevel. At du kan la noen andre bekymre seg for deg, bare for en liten stund og at du bare kan føle deg trygg i noen andres armer. Det er sånn jeg vil at en klem skal være i hvert fall ^^

Malin, jeg er så utrolig glad for at jeg kjenner deg. Jeg setter stoor pris på at vi kan dele både store og små ting sammen, og at det ikke er noe som hindrer at vi kan si det vi har på hjertet til hverandre. Jeg er så glad i deg vennen, takk for at du er deg! <3

Noe nytt hver dag. . .

Jaja, nå har jeg vært i familieselskap med den ikke fullt så gode delen av familien. Det er alltid interessant å høre hva slags samtaleemne det blir i slike sammenhenger. . . Det er alltid en som kommer på å snakke om noe som ikke passer inn i et familieselskap for et barn, menmen sånn er det nå da.

Det var faktisk ganske koselig der, jeg spiste kake og "hang" sammen med Siri og (jeg og navn, jeg vet hva ho heter, men det kommer jeg ikke på nå). Det var veldig mye bedre enn å sitte å høre på en tørr samtale om politikk eller funksjonen til en mekanisk duppeditt.

Noe som er litt morsomt som skjedde på skolen i dag, er at jeg fant ut at jeg er i slekt med en i tyskklassen min. Det er litt komisk, for min oldefar har nemlig 81 oldebarn og det vil da si at jeg har 65 tremeninger på mormors side av slekta. Og da kan du tenke deg hva sannsynligheten er for at jeg kjenner alle sammen og vet hva alle heter.

Så en i klassen min kom bort til meg og ho og sa "Dere vet at dere har samme oldefar eller?" og da fant jeg ut at det var tremeningen min, så nå er det et menneske mindre i byen som kan være i slekt med meg.
Jeg synes nesten det er litt ille at jeg ikke vet hvem i den lille byen jeg er i slekt med, og hvem jeg ikke er er i slekt med. For det kan være litt skummelt å bli sammen med en, uten at jeg skal være sikker på at vi ikke er i slekt langt utti ett sted. . .


" Stress, tårer og glade stunder.. det er mye å se fram til "

Gratulerer med dagene!

I dag skal jeg i bursdag til et av søskenbarna mine, Heidi, ho ble 9 år den 13. (tror jeg). Også har søskembarn Joakim bursdag i dag, han blir 21 år!

HURRA og GRATULERER til dere :D !!

Missforståelser og uvitenhet

I engelsktimen i dag drev læreren å surra med dager og hvilke rom vi skal være på på tentamensdagene. Ho er en middelaldrene dame som egner seg bedre som bestemor enn engelsklærer. Så alt tar litt ekstra tid. Det er egentlig veldig slække timer med Karin, men man lærer ikke så mye og vi kommer oss ikke så mye videre i pensum av at ho ikke er helt "våken", men sånn er det når læreren begynner å dra på årene.

I spisefri satt jeg å s på en episode av NUMB3RS eller hvordan man skriver det, sammen med Kristoffer, for Malin hadde en liten stund status som savnet, helt til jeg ringte ho og fant ut at ho var hos brille-menneskene (i manfgel på det rette ordet). Så da, når ho kom var vi tre mennesker sittende på gulvet nede i gangen der skapene står. Og jeg hadde tatt med meg mat for en gangs skyld, så jeg slappe å "kø'e" i kantina. det var deilig å vite at den maten jeg satt og spiste ikke var betalt av mine penger og at jeg kunne spise med god samvittighet :)

Jeg har til og med vært litt lur i dag, for jeg har nemlig lånt meg nynorskordliste på skolebiblioteket, jeg tok den siste for de som lurer, så det er desverre ingen igjen til dere ;)

Jeg har sotte å vente på pappa, som sa han skulle hente meg. Jeg satt under kantina, der er det et sånnt rom hvor alle mekk'en folka sitter, og der satt jeg. . . For jeg ser ikke vitsen i å sitte i en kantine, når kantina er stengt. Etter en stund begynte jeg å bli ordentlig sulten og ville hjem. Egentlig vet jeg ikke helt hvorfor, for hjemme må jeg gjøre matte, så jeg kunne jo, hvis jeg hadde vist at jeg skulle sitte på skolen så lege, begynt med det, men det gjorde jeg ikke. . .

Så ringte min bror og sa at pappa stod utenfor å venta på meg leng, og jeg satt inne og venta på han lenge. Så sånn kan det gå, i vår ultrakomunikasjonshverdag, når den ene ikke har tatt med seg telefonen og forventer at den andre skal såt ute i regnet og vente, istedenfor å sitte inne der hvor det er tørt og fint. Jaja, jeg fikk slappet av litt og lest Blekka, russens avis, og blogget meg nesten ferdig.

Jeg begynte nemlig dette innlegget i første økt og prøvde å fortsette i tredje, men jeg har da altså ikke blitt ferdig med det, på grunn av alle avbrytelsene, før nå, når jeg sitter hjemme :D

Tidsfordriv. . .

Hehe.. ja nå har jeg sotte her og brukt tiden såå fornuftig, jeg har nemlig sotte å redigert og endret på layouten på bloggen. Og jeg, som er en perfeksjonist på detaljer, klarte selvfølgelig ikke å slutte heller. Jeg skulle bare. . .
Så nå SKAL jeg slutte, også skal jeg ta meg litt mat, også blir det matematikk eller norsk. Jeg har ikke bestemt meg enda :p Menmen.. noe blir det hvert fall :)

" Tid er mangelvare "

Våken, jeg?

I dag stod jeg opp da vekkerklokka ringte! Til stor forandring fra tidlige trøtte og stressende morgener hjemme hos meg. Det var som om jeg ikke var trøtt lenger, jeg har nemlig ikke sovet så mye som jeg burde de siste månedene. Så da jeg våknet utvilt, ble jeg nesten litt overrasket. Så da hoppet jeg i dusjen og gjorde meg klar til skolen. Vi skulle se på film i første økt i dag, ”Tatt av kvinnen” basert på Erlend Loes roman.

Det var en spesiell film, uten noe mer handling enn en mann som ikke klarte å ta kontroll over sitt eget liv og sine egne valg. Han fulgte bare med på det de menneskene han var sammen med gjorde og lot de bestemme hva som skulle skje.
På slutten av filmen fan han ut at det kanskje var lurt å ta noen egne beslutninger. Så da lærte han seg fransk og dro ned til en dame i Frankrike. En dame han faktisk valgte selv å bli sammen med. Så levde de sannsynligvis lykkelig alle sine dager. Det var de siste minuttene av filmen som var noe å se på, det var den delen som hadde noe mening. Når mannen står foran døra og venter på at ho skal åpne opp og han gjemmer seg bak et postkort med bilde av en torsk på.

Så til min store glede fant jeg ut at jeg hadde fri i tredje økt og at jeg slutta kl. 11.20! Det var egentlig litt irriterende, for jeg hadde tatt med meg alle bøkene og da hadde jeg drasset med meg en alt for tung sekk i 20 minutter gående til skolen. Men det var deilig å slutte tidlig til en forandring, og å slippe Camillas samfunnsfagtime.
Før jeg kunne gå hjem for dagen, måtte jeg ha matte med Geir, og han, som vanlig, klarte ikke å forklare hvordan en eller annen regel for sannsynlighet fungerer. Så da måtte jeg skjønne det selv, helt på egenhånd. I friminuttet, da jeg egentlig kunne vært på vei hjem, stoppet jeg hos Malin, Kim og Kristoffer, nede ved skapene. Til slutt fikk jeg Malin til å bli med på en tur til Coop, så ho fikk i seg litt mat. Det var koselig, selv om vi ikke gjorde noe spesielt, gjorde vi i hvert fall noe sammen :) Jeg tror nesten ho ble litt redd, eller bekymra for meg, for ho var så overrasket over at jeg hoppet rundt og var mer sprudlende og smilende enn vanlig, men ho fant ut at det ikke kunne være på grunn av at jeg var hyper, så da fant vi ut at det måtte være fordi jeg var så våken :D

Nå sitte jeg hjemme og det er egentlig bare å sette seg ned (jeg sitter jo for så vidt nå og, men du skjønner sikkert hva jeg mener) og begynne med matteoppgavene, for jeg har mye å ta igjen før jeg er klar for matematikktentamen. . . jippi :D !

Hva nå?

Hei! Nå har jeg endelig rotet meg til å opprette en blogg.
Det har tatt meg kanskje et år, eller noe, men nå har jeg da endelig opprettet en. Det her blir jo en ganske uorginal første blogg, mene sånn er det bare. Vet ikke helt hva jeg kommer til å skrive om, siden jeg ikke har gjort det enda, men det kommer sikkert noe framover :)