Våken, jeg?

I dag stod jeg opp da vekkerklokka ringte! Til stor forandring fra tidlige trøtte og stressende morgener hjemme hos meg. Det var som om jeg ikke var trøtt lenger, jeg har nemlig ikke sovet så mye som jeg burde de siste månedene. Så da jeg våknet utvilt, ble jeg nesten litt overrasket. Så da hoppet jeg i dusjen og gjorde meg klar til skolen. Vi skulle se på film i første økt i dag, ”Tatt av kvinnen” basert på Erlend Loes roman.

Det var en spesiell film, uten noe mer handling enn en mann som ikke klarte å ta kontroll over sitt eget liv og sine egne valg. Han fulgte bare med på det de menneskene han var sammen med gjorde og lot de bestemme hva som skulle skje.
På slutten av filmen fan han ut at det kanskje var lurt å ta noen egne beslutninger. Så da lærte han seg fransk og dro ned til en dame i Frankrike. En dame han faktisk valgte selv å bli sammen med. Så levde de sannsynligvis lykkelig alle sine dager. Det var de siste minuttene av filmen som var noe å se på, det var den delen som hadde noe mening. Når mannen står foran døra og venter på at ho skal åpne opp og han gjemmer seg bak et postkort med bilde av en torsk på.

Så til min store glede fant jeg ut at jeg hadde fri i tredje økt og at jeg slutta kl. 11.20! Det var egentlig litt irriterende, for jeg hadde tatt med meg alle bøkene og da hadde jeg drasset med meg en alt for tung sekk i 20 minutter gående til skolen. Men det var deilig å slutte tidlig til en forandring, og å slippe Camillas samfunnsfagtime.
Før jeg kunne gå hjem for dagen, måtte jeg ha matte med Geir, og han, som vanlig, klarte ikke å forklare hvordan en eller annen regel for sannsynlighet fungerer. Så da måtte jeg skjønne det selv, helt på egenhånd. I friminuttet, da jeg egentlig kunne vært på vei hjem, stoppet jeg hos Malin, Kim og Kristoffer, nede ved skapene. Til slutt fikk jeg Malin til å bli med på en tur til Coop, så ho fikk i seg litt mat. Det var koselig, selv om vi ikke gjorde noe spesielt, gjorde vi i hvert fall noe sammen :) Jeg tror nesten ho ble litt redd, eller bekymra for meg, for ho var så overrasket over at jeg hoppet rundt og var mer sprudlende og smilende enn vanlig, men ho fant ut at det ikke kunne være på grunn av at jeg var hyper, så da fant vi ut at det måtte være fordi jeg var så våken :D

Nå sitte jeg hjemme og det er egentlig bare å sette seg ned (jeg sitter jo for så vidt nå og, men du skjønner sikkert hva jeg mener) og begynne med matteoppgavene, for jeg har mye å ta igjen før jeg er klar for matematikktentamen. . . jippi :D !