. . .

Hvorfor skal alt være så komplisert? Hver gang man skal gjøre noe må man enten få tillatelse eller godkjennelse fra noen andre, høyere opp i systemet enn deg selv. Det er litt kjedelig, for da er det jo ingen som kommer til å gjøre noe spontant og grensesprengende morsomt.

Jeg har lyst til å være en av de som gjør noe sånn, bare drite i alt og alle og gjøre det jeg vil. Uten at noen står å sier imot meg. Hva er sannsynligheten for det? At jeg, lille usynlige meg kommer til å gjøre noe såå oppmerksomhetsgivende. . .
Jeg tror nok ikke jeg kommer til å gjøre noe sånn, men det hadde vært utrolig gøy da :) Lille meg gjøre noe stort og farlig.

Hva kommer det av at vi mennesker, spesielt meg, søker etter en form for mening og annerkjennelse med selve livet, hvorfor vi er satt på denne jord? Hva kommer det av? Er det ikke nok at vi er den sterkeste art, som har klart å brøyte seg igjennom, og står på toppen av pallen og roper " VI KLARTE DET! " til alle som er igjen av overvunnede skapninger.

Jeg tror jeg er i det filosoferende hjørnet i dag, jeg vet ikke helt hvorfor jeg er det akkurat i dag. For i dag burde jeg være mer bekymret for norsktentamen i morgen enn verdensfred og hvordan det har seg at vi lever på kloden. Menmen. . . sånn er det bare.